Ubehandlet ull/ Lanolinull
Ull har i århundrer vært brukt til klær. De gode egenskapene til ubehandlet ull gjør den ypperlig til undertøy. Ull kan brukes av alle hele året, men er spesielt viktig når vi utsettes for kulde, fuktighet eller temperatursvingninger.
Ull isolerer . Ullfiberet er dekket med skjell samtidig som det er kruset. Den luftige strukturen er hemmeligheten bak ullens isoleringsevne. Ull isolerer både mot kulde og varme og sørger dermed for en jevn kroppstemperatur.
Ull isolerer også i våt tilstand . Ull kan absorbere opp til 30-40 % av sin egen vekt uten at den kjennes fuktig. Til sammenligning kan bomull suge til seg 3-6 % væte før den blir kald og mister isolasjonsevnen. Svette/fordamping fra huden suges ikke opp slik som hos bomull/kunstfiber, men lar svetten fordampe fra hudoverflaten ved å ta opp fordampingsvarme. Fiskerne dypet faktisk ullvottene i vann for at de skulle isolere bedre!
Ull tar opp vanndamp, men avskyr vanndråper. Vanndråpene vil prelle av ubehandlet ull med lanolin/ullfett. Ull har evne til å ta til seg, lagre og avgi vanndamp i en sunn rytme for kroppen.
Ull er tungt antennelig i motsetning til bomull og de fleste syntetfibre.
Ull er hygienisk . Ullhåret består av proteiner som er bygget opp av aminosyrer med både sure og basiske grupper. Disse binder seg lett til avfallstoffer fra huden vår. Svette og urin reagerer med lanolinet i ulla og danner såpe. Smuss trenger seg heller ikke så lett inn i ullfiberet som i for eksempel bomullsfibre. Ull blir faktisk ren ved 30 C, mens bomull må vaskes ved høyere temperatur for å bli ren. Ull er ikke statisk og tiltrekker seg ikke støvpartikler slik de fleste syntetfibre gjør.
”Ren ny ull?” Ullens gode egenskaper ødelegges lett ved kjemisk behandling som superwashbehandling, møllsikring, bleking og farging. Ullfiberets små skjell åpner seg ved temperaturer over 35 C, og vil hekte seg i hverandre/toves hvis de beveges. Mye ulltøy superwashbehandles for at de skal kunne maskinvaskes uten å tove seg. Chlorin-Hercosett-behandling er mest brukt. I denne behandlingen brukes klor for å løse opp skjellene, og deretter dekker kunstharpiks fibrene med en tynn hinne av et plaststoff; polyamide epichlorhydrin. Superwashull beholder ullas utseende og mykhet, men klistrer seg lettere til kroppen, tiltrekker seg lettere smuss og må vaskes oftere. Den er også mindre flammebestandig enn ubehandlet ull, og har langt mindre evne til å reagere med svette. Selve behandlingsprosedyren gir dessuten miljøskadelige avfallsprodukter (AOX). Noen tror de er allergiske mot ull, mens det ofte er kjemikaliene i behandlingsprosessene de er allergiske for. Også superwashbehandlet ull merkes med ”ren ny ull”
